Don't go chasing Waterfall

Nytt land nye muligheter. Vi har forflyttet oss fra kjente og kjaere Mexico og befinner oss naa i Belize.

Vi var et par dager i Chetumal, en mindre vakker og mindre interessant by. Her bodde vi hos en mindre renslig og mindre hyggelig mann, litt hyggelig var han jo siden han lot oss faa bo der gratis i 2 dager, men rett og slett en merkelig mann. Vi var der alt for lenge for aa vaere hyggelig. Naa gidder vi ikke vaere hyggelige lenger og drar naar det passer oss.

Aa komme seg fra Mexico til Belize gikk kjempefint til tross for litt forvirrende beskjeder om bussavgang fra Chetumal. Belize er svaert ulikt Mexico og har et mer karibisk preg paa det meste. Vi dro rett ut til Caye Caulker som vi hadde faatt anbefalt fra saa mange. Foersteinntrykk: "Where are all the locals?!" Vi trodde vi var fast i Gran Canaria nummer 2. Dessuten hadde vi en kuldefront som fulgte oss fra Mexico som gjorde vaeret noe ustabilt. Heldigvis ble inntrykket noe bedre etter hvert og vi fant noen lokale som alle ville rope paa Trine paa grunn av haaret. Det stoerste hoeydepunktet var absolutt aa bli kjent med ei Canadisk dame paa 50 aar som het Waterfall. Naar vi spurte henne hvordan hun hadde faatt det navnet sa hun at hun hadde valgt det og grunnen til at hun valgte akkurat det var at Hummingbird og Bumblebee allerede var tatt. Vi dro paa en lokal Reaggebar og feiret Bob Marleys bursdag som var en stor happening. Waterfall var med og etterhvert joinet noen lokale oss ved bordet og det utviklet seg til en ganske hyggelig kveld.



Hovedatraksjonen paa oeya er vannsport som snorkling og dykking da de har et marinereservat med et fantastisk korallrev like utenfor. Dagen vi skulle snorkle var det utrolig mye vind, men heldigvis ble ikke turen avlyst. Det var hoeye boelger og vi var klissvaat allerede foer vi hadde kommet i vannet. Cecilie som er redd baade for vann og fisker var noe skeptisk naar guiden opplyste om at vi kom til aa svoemme sammen med baade haier og piggrokker (R.I.P Steve Irwin) Cecilie begynte hele turen med aa svelge en halv liter vann og var naer og gi opp da hun fikk hjelp til aa justere snorkelen slik at den var over vannoverflata. Det var helt fantastisk og snorkle!! Fisker i alle farger og stoerrelser, hai, skilpadder nydelige korallrev. En helt utrolig opplevelse. Trine var saa toeff at hun turde aa baade mate halvstore blaa fisk og ta paa piggrokke og sjoeagurk. Cecilie noeyde seg med aa svoemme ved siden av dem.
Paa siste snorkelstopp var vi saa heldige aa se 2 djevelrokker ogsaa.
Etter aa ha ligget en hel dag med ryggen i vannoverflata endte vi selvfoelgelig opp med aa bli ganske tomatroede, men det var definitivt verdt det.

Vi stod opp klokka 6 for aa ta foerste baat til Belize city. I og med at vi hadde gaatt strekninga fra bussterminalen til kaia for kun faa dager siden var vi sikker paa at vi kunne veien. Vi endte opp paa fullstendig villspor. Dette ble bekreftet ved foelgende hendelse: *bil med 2 menn kjoerer opp paa siden av oss* "excuse me ladies can we talk to you a bit" (Baade Cecilie og Trine har laert at man ikke skal snakke med fremmede) "I'm sorry sir, we are in a hurry" "Ladies, we are police officers *flasher med politiskiltet sitt* we believe that you are in the wrong side of the city. This part is dangerous and there is a lot of robberies here." Cecilie "OK, we know, thanks!" Men dumme politimannene ga oss selvfoelgelig ikke skyss til busstasjonen - det var det minste de kunne gjort for 2 smaa jenter som holdt paa aa svette bort.

Naa befinner vi oss i San Ignacio, ikke langt fra grensa til Guatamala. Her er stemningen en helt annen en i Caye Caulker og vi likte oss allerede foer vi gikk av bussen. Vi gravde hardt inn i budsjettet og tok oss raad til en tur til grotten Actun Tunichil Muknal og det var definintivt verdt pengene. Grotten var et naturlig museum med rester etter mayaoffringer og en rett og slett enorm og vakker.
For aa komme dit maatte vi gaa 40 minutter i jungelen. For aa komme inn i selve grotten maatte vi svoemme over et spesielt dypt parti av elven som gaar gjennom grotta. Vi var inni grotta ca 3 timer og halvparten av tiden gikk vi med vann til midjen. En opplevelse for livet.

utenfor grotta:


inne i grotta:


Da vi kom tilbake satt vi lenge aa vuderte om vi skulle ta oss raad til aa spise ute eller om vi skulle spise havregryn paa rommet. i og med at vi hadde vaert inni grotta hele dagen hadde vi litt lyst paa ordentlig mat og bestemte at vi kunne ta oss raad saa lenge vi holdt oss innenfor et stramt budsjett. I det vi sitter aa spiser middag kommer vi i snakk med et amerikansk ektepar. Da de skal gaa kommer damen bort til oss aa sier "have some fun on me!" og gir oss 20 USD. Hun forklarer at hun var ute og reiste da hun var i 20-aarene og at ei dame hadde gitt henne penger og at hun aldri ville glemme den dama. Dette var hennes mulighet aa gi den opplevelsen videre. Vi ble svaert glade og konkluderte med at det var ei meining med at vi valgte aa gaa ut.

Dessverre kjenner vi litt tidspress og i morgen maa vi reise videre. Goodbye Belize, hola Guatemala!

Siden sist

-Har begge holdt paa aa legge fra oss minibankkortet, Cecilie i en taxi og Trine i minibanken. Men har heldigvis noen som vil oss godt og soerger for at vi alltid dobbelsjekker eller er saa heldig at noen kommer aa sier fra.
-Trine har glemt enda en singlet og begynner naa aa bli tom for klaer.
-Cecilie har glemt headset til ipoden sin i Cd del Carmen
-Cecilie har forklart Belizes valuta paa foelgende maate: "det betyr jo at det er halvparten saa dobbelt saa dyrt"
-Trine har neste blitt kvitt alle de 99000 stikkene sine.
-Cecilie og Trine er frustrert over en romkamerat paa sovesalen paa hostellet paa Caye Caulker som snorker saa innmarrig hoeyt og uten noen form for snorkerytme. Dette foerte til foelgende sitat fra Cecilie: "eg HATE han meir enn mygg!!!"
-Vi har faatt et nytt bidrag i Trine og Cecilie laaner bort Mariusgenser-serien: