Norsk invasjon

Så ble vi til slutt møkkleie av å ligge stille i sola og fant ut at vi skulle komme oss videre. Så vi krabbet oss opp kjempetidlig for å ha god tid å spise frokost og ha tid å gjøre noen småting før vi skulle ta bussen. Frokosten skulle egentlig starte kl åtte, men resepsjonsdama insisterte på å være perfeksjonist så tidlig på morrakvisten og brukte 20 minutter på å stille opp kopper og fat på linjer hit og dit og enda 20 minutter på å stille ut brød og frukt og kaffe i ulike kunstneristiske formasjoner. Så da vi hadde fått i oss frokosten hadde vi ikke mer enn tida for å gå til bussen. Bussen busset oss til Sao Paolo og verdens største busstasjon. Selv om stasjonen var enorm klarte Cecilies venninne og tidligere kollega, gode og vakre Ellen å finne oss der. Etter å ha hatt buss-fri noen timer kastet vi oss på en ny buss videre til Florianopolis og gode, gamle Marina. (for de som ikke vet det, så var Marina utvekslingsstundent hos Cecilies familie i 1999/2000.)

Marina hadde dratt seg ut av senga klokka 6 for å møte oss og serverte oss en herlig frokost! Vi karret oss til stranda og med solkremen fint i sekken. Det var overskyet, men klok av skade visste vi at sola brenner selv om det er skyer. Trine sa derfor: "nå kommer vi til å bli solbrent hvis vi ikke smører oss". Til tross for dette smurte vi oss ikke, og ble selvfølgelig solbrent og seende ut som 2 hummer og 1 panda. Vi koste oss veldig likevel, og nøt den fine brasilianske utsikten.



Om kvelden traff vi del 1 av den norske invasjonen i Brasil, mor og far Jakobsen. Mor og Far Jakobsen hadde fått med både gaver og klemmer fra Mor og Far Jørgensen til Trine, så hun ikke skulle føle seg utenfor. Dagen etter møtte vi 5 til fra og tilknyttet familien Jakobsen - og det hele virket plutselig som en norsk feriekoloni. Etter noen dager med fullstendig avslapping i Florianopolis var det på tide å komme seg ned til Porto Alegre og bryllup. Alle andre tok selvfølgelig fly ned, men som miljøbevisste og budsjettbevisste reisende tok vi naturligvis buss. Da vi kom fram tok vi en taxi til hotellet som Jakobsens hadde invadert. å få komme inn på hotellet viste seg vanskeligere enn antatt. Hotellmann: "ja, her er det mange Jakobsen. MEN det kan bare være 3 på hvert rom. Det er ikke plass til dere." Men siden vi var søte og sjarmerende fikk vi til slutt lov å gå opp med tingene våre, men det var veldig viktig at vi ikke bodde der. Trine la seg i senga sammen med Marina og Cecilie fikk sove noen timer på sofaputer på gulvet. Resten av dagene var vi skikkelig rebelske og bodde på hotellet selv om de i resepsjonen hadde sagt at det ikke gikk. Vi er skikkelig bad-ass!

De neste dagene i Porto Alegre gikk til å gå opp og ned samme gate og snakke norsk og spise. Bryllupsdagen slo vi på stortromma og gikk på skjønnhetssalong. Trine fikk manikyr og pedikyr og Cecilie fikk manikyr, satt opp håret og ble sminket. Som vanlig er latinamerikansk sminke litt mer dramatisk enn europeisk, så selv om Cecilie ba dama ta av litt 2 ganger, bestemte hun seg til slutt at det kanskje var enklest å ordne det selv etterpå.

Noen få timer før festen skulle begynne fikk Trine plutselig kjolesamenbrudd. Kjolen hun hadde lånt hos Marina var ikke akkurat slik hun hadde tenkt. Vi løp derfor ned til kjøpesenteret og inn på alle butikker som hadde kjoler. Taktikken var enkel, løpe inn, bla fort gjennom alle kjolene for å se om det var noen som var verdt å prøve, sjekke prisen om det var billig nok og eventuelt prøve kjolen. Dette gjorde vi på alle butikkene. På den siste fant vi heldigvis en kjempefin kjole og Trine ble glad igjen.

Bryllupsfesten var fantastisk. Brudeparet ble gift. Maten var fantastisk. Musserende vin. Sambaorkester. 2 gamle gubber med gitar. Og dansing til klokka 6 om morgenen.







Vi hadde slått på stortromma og kjøpt flybilletter tilbake til Florianopolis. Men om kvelden før flyet gikk fikk Cecilie plutselig et enormt behov for å kose mer på de nydelige familiemedlemmene sine og bestemte seg for å bli igjen en ekstra dag. Trine var veldig flink og klarte og stå opp kjempetidlig og reise tilbake til Marina helt alene.

Da vi igjen var samlet i Florianopolis hadde vi mange planer, vi skulle på stranda, vi skulle campe, vi skulle på sykkeltur og mye mer. Dessverre hadde det bestemt seg for at det skulle regne hver dag for å ødelegge for planene våre - vi satt derfor inne å så på Big Bang Theory i stede. Til slutt var vi lei av regn og fant ut at det var på tide å komme seg videre. Vi gikk derfor ned på busstasjonen og lekte stein, sakt papir for å finne ut om vi skulle dra til Montevideo eller Buenos Aires. Dagen etterpå ga vi Marina en stor klem og satt oss på bussen til Montevideo.

Siden sist
-Trine har fått hekledilla og har heklet tre luer på tiden vi har vært i Florianopolis.
-Vi forstår litt mer portugisisk enn vi gjorde første dagen vi kom til Brasil og kan i allefall si at vi ikke prater portugisisk - på portugisisk.
-Vi fant en gudsforlatt reisende svenske på ei strand i Florianopolis og tok han med oss hjem og gav ham mat og en sofa å sove på.
-Regnbuepopkorn finns!





Nå ruller det på med utlåning av Mariusgenseren og to nye glade har fått æren av å ha den på seg: