A Guate! Guate!

Så har vi kommet oss tilbake til den spansktalende delen av Latin-Amerika og har hatt noen helt fantastiske dager i Guatemala. Siden Cecilie har hatt et enormt sukkersug hele turen fant vi ut at det var pà tide å røre litt pà ræva! Og i tillegg til det har vi vært veldig kulturelle.

Det gikk greit å komme seg fra Belize til Guatemala, men de guatemalske grensevaktene krevde selvfølgelig litt uoffisiell innreiseavgift fra oss. Siden klokka var 7 på morgenen følte vi ikke for aa krangle om de 10 kronene hun krevde fra hver av oss.

Da vi hadde gått over grensa grep vi tak i første og beste minibuss som kom. Etter en times busstur var vi fremme i El Remate der vi tok inn på et hotell. Livet i El Remate (en strekning med hus) var utrolig rolig og siden vi er svært flinke å slappe av glei vi lett inn i miljøet. El Remate var egentlig bare et stopp for å komme oss til Tikal . Etter å ha slappet av en dag stod vi opp TIDLIG (04.45!!) for å ta bussen til ruinene til soloppgang. På bussturen ble vi kjent med ei hyggelig jente fra Østerrike som het Suzanna. Hun var så priviligert at hun fikk lov til å henge med oss hele dagen.








Vi gikk opp på ALLE templene. Det var helt spesielt å se hvordan toppen av templene stakk opp fra jungelen. Vi gikk rundt i 8 timer og hadde i grunnen fått litt nok mayaruiner på en stund da vi tok bussen tilbake til El Remate. Men det var absolutt verdt turen! Vel tilbake i El Remate kollapset vi i hver vår hengekøye.

Dagen etter dro vi til buss-stasjonen uten noen klar ide og hvor vi hadde lyst å dra. Taktikken var klar: "Unnskyld mister, den neste bussen som går - hvor går den? Guatemala city sier du. Javel, vi tar den" Vi fant etterhvert ut at vi kun ville gjøre et kort stopp i Guatemala city og heller ha et ordentlig stopp i Antigua. Bussturen var lang y en typisk Guatemalastandard buss som stoppet overalt og tok med alt for mange mennesker. Men en opplevelse. Vi kom fram ganske så sent og tok rett inn på hotell og sov. Neste dag, var en søndag og vi fant fort ut at i likhet med Norge var svært mange steder stengt på søndager så vi slet litt med å finne frokost. Guatemala city er som de fleste andre store byer, stor og byete.
Etter frokost fant vi bussen til Antigua og i svingene holdt selv buss-sjåføren seg fast (seriøst!).

Vi fant et hyggelig hostel som het black cat. Etter å ha hengt bare med hverandre noen dager begynte vi å bli litt sosialt utsultet og da noen spurte om vi ville være med opp på konsert på et hostel oppe i fjellet sa vi fort ja. Da vi kom opp dit fikk begge to lyst å bo der for alltid og få oss en hippiemann og vakre hippiebarn. Dessverre har vi jo et fly vi skal nå, så vi slo tanken raskt fra oss.



Antigua var en nydelig by og selv om den er full av turister har den ikke mistet sin sjarm. Blant turistene var det ca en million dansker og vi sa "kamelåså" til alle.

Det største vi opplevde i Antigua var å bestige vulkanen Pacaya. Vulkanen er 2500 meter høy og fremdeles aktiv.



Vi gikk i 2 timer for å komme opp ca 400 meter fra hovedkrateret og rundt oss strømmet lava fra tre "elver". Folk grillet marsmellows over den 2700 graders lavaen og varmen man kjente var helt ekstrem. Vi kan med sikkerhet si at om man hadde hatt lignende i Europa hadde det ikke vært lov å komme så nært. Vi fikk med oss en nydelig solnedgang på toppen og måtte gå den steinete veien i mørket. Som vante fjellfolk var dette selvfølgelig ikke noe problem for oss. Trine måtte forbarme seg over ei dame fra Den dominikanske republikk som aldri hadde vært i nærheten av et fjell i sitt liv. På nedturen kunne guiden vår fortelle at det for 6-7 måneder siden hadde vært et utbrudd der 14 mennesker hadde fått alvorlige brannskader. Vi var glad for at han ikke hadde sagt det på veien opp.



Vi ble en dag til i Antigua og hadde store kvaler med å velge om vi skulle bli lengre i Guatemala eller dra videre til Honduras. For samtidig som Guatemala er fantastisk er det så mye mer å se. Vi bestemte oss for å ta en buss klokka 4 morgenen etter til Honduras karibiske kyst. Smarte som vi er fant vi ut at vi ikke kunne legge oss, men at vi selvfølgelig måtte ut en siste tur og konkluderte med at vi kunne jo bare være ute til det stengte og så hente tingene våre og dra. Lite visste vi at alle utesteder i Guatemala stenger klokka 1 alltid.
Vi klarte ikke å holde oss våkne i 3 timer til, men Cecilie forsikret Trine om at hun alltid hører vekkeklokka når hun skal ut og reise noen sted og at det ikke var noe problem å stå opp kvart på fire. Ti over fire kom portvakta inn på rommet og ristet i Trine og kunne fortelle oss at bussen hadde ventet i 10 minutter på oss nede. Vi skyndtet oss å ta tak i tingene våre og sprang ned. Heldigvis hadde de ventet på oss.

Selv om vi har vært i Honduras en stund nå velger vi å spare det til neste innlegg.
Stay tuned!

Ting vi har funnet igjen som vi trodde vi hadde mistet
-Headset til ipoden

Ellers ting som har skjedd:
- En gammel mann på bussen fra Flores til Guatemala city kysset oss på hodet og sa vi måtte hilse alle hjemme.
- Trine har, siden hun har glemt store deler klærne sine på veien, begynt å sakte men sikkert ta over Cecilies klær. Gjerne uten forvarsel.
- Vi er svært dårlig innflytelse på hverandre når det gjelder søtsaker og skylder alltid på den andre.


YEY!! bilder!