Under the Sea

Advarsel: innlegget under kan inneholde sterke scener, men Mor og Far Jørgensen/Jakobsen trenger ikke bekymre seg for oss allikevel

"Trust me, it's paradise. This is where the hungry come to feed. For mine is a generation that circles the globe and searches for something we haven't tried before. So never refuse an invitation, never resist the unfamiliar, never fail to be polite and never outstay the welcome. Just keep your mind open and suck in the experience. And if it hurts, you know what? It's probably worth it."
The Beach



Har vi vært i Honduras? Nei, ikke egentlig. Vi har vært på Utila! Etter å ha vært byrotter en stund kallet øylivet på oss. Som dere kunne lese i forrige innlegg klarte vi å forsove oss til bussen, men var så heldig at den ventet på oss. Etter en lang busstur, kom vi fram til regnfulle La Ceiba. Det hølja ned! Og vi tenkte at nå hadde pinadø regnet fulgt etter oss igjen (dumme regn!) Siste båt hadde gått, så vi fant et fint hostell i den fine boken som vi ville bo hos. Ut i fra kartet var det ikke så langt å gå, og vi hadde i utgangspunktet bestemt oss for å spare taxipengene og gå strekningen. Da vi så den store mørke veien ombestemte vi oss og hoppet inn i en taxi allikevel. Og godt var det for det viste seg at hostellet vi ville bo på hadde flyttet til helt andre siden av byen. Etter en stund ble vi joinet av 2 israelere på hostellet som også skulle til Utila og dykke.

Tidlig dagen etter sto vi opp, trøtte og kalde. Ingen butikk i nærheten var åpen så det ble ingen frokost på oss, bare en ynke kopp kaffe. Vi dro til kaia og gikk ombord på første båt. Før båten startet kom båtverten (hva i svarte heter en båtvert? Stuert? matros? Whatever) og delte ut poser til alle. Dårlig tegn? De to israelerne og vi var veldig tøffe og takket fint nei til pose, de sa at de kunne vaske opp om de spydde på gulvet. Så begynte båten å kjøre og alle skjønte hvorfor man fikk pose. Etter 25 minutt begynte den første dama på båten å spy, deretter spredde det seg som en epedemi. Israelerne som i utgangspunktet var barske gutter måtte fint krype til korset og be om å få en pose allikevel. Både Trine og Cecilie taklet det hele overraskende bra faktisk! Trine, som alltid blir dårlig i alt som rører på seg (båt, bil, buss, fly, heis...), tok en liten seiersdans da hun så kaia på Utila. Veldig glade for at vi ikke fikk frokost før vi reiste, gikk vi triumferende i land. Trine og Cecilie 1 - Helvetesbåt 0

På kaia ble vi som forventet moett av 120 000 representanter fra de forskjellige dykkerbutikkene på oeya. Vi valgte den som hadde bil og ble med til deres dykkebutikk - vi kunne få være der en natt uten forpliktelser! LItt senere på dagen fant vi en annen dykkebutikk vi heller ville dykke hos og det gnagde litt i vårt norske samvittighetshjerte da vi måtte gå tilbake til den første dykkebutikken å si at vi ikke ville dykke der allikevel.

I utgangspunktet var planen å være 4-5 dager på Utila, kun for å ta Open Water. Men om det er noe denne turen har lært oss, så er det at ting blir skjeldent som vi planlegger (det er derfor vi stort sett ikke har noen planer). Siden vi ikke skulle begynne med kurs før på ettermiddagen dagen etter, hadde vi tid den første kvelden til å erfare at drinkene på øya var ganske mye sterkere enn vi er vant til. (Trine: "Nei, eg va no bare på en bar i går" Cecilie: "Eg e ganske sikker på at vi va på to forskjellige altså!")

Resten av tiden var stort sett blodig alvor. Teori om formiddagen og dykking om ettermiddagen. I begynnelsen lurte vi på om dette var noe for oss fordi vi plagdes så inni granskauen med de første øvelsene vi måtte gjøre. Men som stae nordlenninger som har vært ute ei vinternatt før holdt vi motet oppe, noe vi ikke angret på da vi endelig fikk dykke på ordentlig dybde! Krystallklart vann og nydelige korallrev! Fine fisk. Ikke sånne store skumle som Cecilie er redd for.
Til slutt endte vi derfor med å ta ikke bare Open Water, men også Advanced Open Water.























Selv om store deler av tiden på Utila gikk til dykking fikk vi jaggu tid til å gjøre litt annet også.
- Dra opp i jungelen å se et krasjet narkotikafly. Historien er (etter hukommelsen) som følger; hver måned kommer det narkofly til Utila fordi det er enkelt siden flyplassen der ikke har noe lys eller vakthold. I juli i fjor skulle en båt komme å stille seg i kystlinja like utenfor rullebanen for å signalisere hvor man skulle lande fordi det ikke var lys. Dessverre kantret båten og kunne ikke signalisere. Narkoflyet flyr rundt i sirkel og venter på signal, men går til slutt tom for bensin. De ender opp med å kræsje i jungelen, paralellt med rullebanen bare 200 meter unna. 2 døde og 2 ble alvorlig skadet. Da politiet kom fant de over 1500 kg kokain. Kokainen skal visstnok blitt brent i ettertid. Etter vår erfaring med politiet lurer vi litt på om de kanskje tok vare på en del og til eget forbruk.


- Feire Cecilies bursdag. Alle andre enn Cecilie syntes det var en god ide å spandere bursdagsshots. For å være høflig tok hun imot allikevel. Trine var så hyggelig at hun låste Cecilie ute av rommet i bursdagsgave. Selv om rommet egentlig var åpent hjalp det svært lite når selve porten til bygningen var låst. Cecilie fikk heldigvis sove hos en hyggelig person vi hadde blitt kjent med tidligere i uken.(Trine har fortsatt dårlig samvittighet)
- Dra på kostymefest. I og med at begge tar utkledning veldig særiøst stilte vi begge i kostymer. Trine som pirat og Cecilie som kattepus. Vi utgjorde stor del av prosentandelen av de som faktisk hadde giddet å kle seg ut - men fikk mange komplimenter. Beste kommentar fra en tilfeldig forbipasserende utspilte seg på denne måten: mannen står og ser på oss ganske lenge, først på Cecilie så på Trine, så på Cecilie og så på Trine igjen. Mannen ser forvirret ut og myser med øynene og blir stående å se på oss enda en stund Etter ca 1 minutt sier han: "is it Halloween or something? I know I have been smoking quite a bit... but you got me really worried for a second"




-Drikke både en og to og tre øl om kveldene man blir jo tørst av å dykke og øl er like billig som vann.

Å være på Utila var som å være i en boble, eller for de som har sett filmen "The Beach" føltes det litt sånn. Men av og til sprekker bobler, og i the Beach var det vel narkodyrkere som gikk amok. I vår boble var det politimenn som gikk amok.
Det som begynte som en ganske hyggelig kveld endte bare utrolig merkelig.
Vi er ute og feirer at Canada har vunnet over USA i hockey. Sammen med oss er en amerikansk venn som kanskje ser litt ut som en gangster. Den amerikanske vennen som ser litt ut som en gangster, er adoptert fra Honduras - og ser derfor naturlig nok ut som en fra Honduras. To off-duty full og stein politimenn kommer bort til den amerikanske vennen som ser ut som en gangster og begynner å trøble. Gangstern har aldri bodd i Latin Amerika og snakker ikke spansk. Han griper derfor tak i Trine og spør om hun kan oversette. Trine kommer selvfølgelig til unnsetning siden hun er godt oppdratt. Hun prøver å forklare til de dumme politimennene at gangstermannen ikke snakker spansk. Politimennene fortsetter å snakke til gangstermannen på spansk og sier at han er uhøflig som ikke svarer. Trine er tålmodig og fortsetter og forklare at gangstermannen er fra USA og snakker ikke spansk. Politimennene fortsetter i 5 minutters tid og er sinte fordi han ikke svarer og mener at seeeelvfølgelig snakker gangstermannen spansk - han har jo samme hudfarge som dem. Cecilie blir sint og sier at de burde roe seg ned og at hudfarge ikke har noe å si for hvilket språk man snakker. Politimannen sier at Cecilie burde roe seg ned og Trine dytter Cecilie bort og fortsetter å være diplomatisk. Gangstermannen sitter helt rolig hele tiden til tross for at en av politimennene faktisk tar strupetak på han på et tidspunkt.
Til slutt gir de seg og lar oss alle være i fred. Vi forsetter å kose oss en halvtime/time etter vi er kvitt dem. Plutselig, kommer ei jente løpende opp trappen hysterisk og roper etter hjelp. Det viser seg at politimennen har blitt enda villere og er slett ikke rolig, og holder nå en pistol mot hodet på en fyr. Vi kjenner vår besøkstid og sniker gangstermannen rolig ut fra lokalet. Senere viser det seg at politimennen har klikket i vinkel, de har holdt pistol mot hodet på tre forskjellige personer og faktisk trukket av (heldigvis var ikke pistolen ladd)en gang. I tillegg banker de opp han som fikk pistolen mot hodet først og brekker nesen og flere av hans ribben. Koselig. Vi lar oss selvfølgelig ikke skremme av sånne ting.



Mistet siden sist:
-Cecilie har mistet kameraet sitt OG fått det tilbake igjen

Ellers ting som har skjedd:
- Trine har sovet 30 timer i strekk, kun avbrutt av båtbyttet, bussbytte og gangavstand mellom buss og hotell. Cecilie kjedet seg veldig mens Trine sov.
- Vi har fått ikke bare ett men TO dykkesertifikat. Og kan nå dykke til 30 meters dyp.
- En gutt på mellom 8-10 år har ropt "Hey Sexies" etter oss. Vi visste ikke helt hva vi skulle mene om det.
- Cecilie har endelig badet med klærne på etter å ha tenkt på det hele uka.
- Vi er enig med Homer Simpson om at livet under the sea er best