Panama lukter bananer

"Tidleg ein morgon vaknar den vesle bjørnen og må vekke den vesle tigeren med det same. "Eg vil reise til Panama", seier den vesle bjørnen til den vesle tigeren. Den vesle tigeren smakar på orda "Pa-na-ma". Åh, det høyrast flott ut, seier den vesle tigeren til den vesle bjørnen"

Ja, vesle bjørn og vesle tiger kom til Panama til slutt. Men lukter det bananer? Tja, det smaker iallefall bananer, om man har det til pannekaka til frokost. Pan(ama)nekaker smaker bananer!

Tidlig, tidlig morgen (vi begynner å bli bra på det her med å stå opp tidlig for å ta bussen) stod vi opp og gjorde oss klare for enda mer busskjoering, vi gledet oss vilt og kunne nesten ikke sove om natten sa mye gledet vi oss til bussturen. Men heldigvis fikk vi lov til å gå over grensa denna gangen.



En mann veiva oss med inn i en bil, slik menn ofte gjør, og tok oss med til kaia for å da til Bocas del Toro. Vi tvang 2 nederlandske jenter til å være venner med oss og gikk sammen for å finne et hostell. Det passet egentlig ganske bra for da kunne vi få ett 4mannsrom i stede for et 10 mannsrom. Da vi kommer ut av rommet treffer vi på samme israeler som vi var å dykket sammen med i Utila, og vi kan konkludere med at reiseverden ikke er stor.



(OK, vi innser at dette innlegget kommer litt sent da vi til nå har vært i Brasil i over 2 uker. Vi velger derfor å presentere oppholdet i Bocas del Toro med FastForward.)

Bocas town, varmt, svett og døde litt. Gratis pannekaker til frokost! Hurra! Var å dykka og konkluderte med at Utila slår Bocas bigtime. Leide sykler hos en sur mann. Tok som vanlig utflukta midt på dagen og undet oss over at ingen andre var på veien.



Fikk se en mann som gjode ett Tequila Suicide (Sniffe salt - shotte tequila - lime på øyet). Så røde frosker på en øy som het Red Frog island (veeeldig orginalt).



Var veldig dårlig å ta bilder av delfiner, på noen av bilder har vi ikke truffet havet engang.



Sett dovendyr.



Veldig dype samtaler med en amerikaner som het Michael der vi satt å fant på hva man gjorde i Norge og USA ("I`ve heard that in the States they allways have to drive on the left side on tuesdays.") Vi innser at å gjenfortelle hvordan dette var ikke ble så bra, men velger å gjøre det likevel siden det er vår blogg. Du måtte ha vært der. Vært på en bar der en mann fikk ei flaske knust i hodet sitt fordi noen trodde at han flørta med dama hans. Hoppa fra en bryggebar/barbrygge. Cecilie fikk varige mén. Truffet masse kule folk.

Bussturen fra Almirante til Panama city var et eventyr for seg selv. Først tar billettmannen en del av billetten. Da det har gått en halv time over tiden og bussen enda ikke har kommet roper mannen etter oss og sier at vi må gi hele billetten. Vi får ingen forklaring. Etter en stund kommer det fram at bussen er ødelagt og at vi skal kjøre minibuss og for å få denne bussen må de ha billettene. Ingen logikk. Etter enda litt tid kommer minibussen som vi skal kjøre i 2 timer. Vi setter oss inn og den er iskald. Alle i bussen kler på seg jakke og gjør seg klar. DA slår de av aircondition og lar den være av resten av turen. I tillegg kjøres det som vi er på biljakt. Vi kommer frem til den store bussen etter å ha svettet av oss et par kilo. Vi setter oss inn og registrerer at det er skrevet på bussen at den har air condition. Veldig fornøyd siden vi har 8 timer igjen av reisa. Turen begynner og alt er flott. Etter 2 minutter skrur buss-sjåføren AV aircondition. I tillegg har han med seg en mann som går rundt i bussen og får oss til å lukke alle vinduene. Ikke lar han toalettet på bussen være åpen heller. Slik at man alltid må spørre om han kan åpne hvis man skal på do. Når han går gjennom bussen for å ordne dette passer han på å alltid slå på lyset og klirre med sitt enorme nøkkelknippe. Vi er veldig fornøyd med å ha tatt nattbuss. Finner et hostell i Panama city når vi er fremme. Klokka er 5 om morgenen og vi får ikke lov å sjekke inn før 12. Vi vandrer litt rundt i byen og prøver å finne ne kafè. Trine er pottesur når vi finner ut at det er veldig vanskelig å oppdrive kaffe. På grunn av manglende søvn gjør vi svært lite resten av dagen.



Dagen etter tar vi en fin togtur fra Panama city til Colon langs Panamakanalen. Når vi kommer frem blir vi lurt inn i bilen til en amerikaner sammen med 2 svensker. Amerikaneren skal vise oss rundt og kjøre oss til Gatun Locks. Denne amerikaneren er en ordentlig gangster (saggebukse, gulltann, basketballtrøye, caps og bling) og er egentlig ikke hyggelig i det hele tatt. Men vi kommer fram. Vi har egentlig avtalt at han skal sette oss av i frisonehandelsområdet og at vi skal komme oss derfra. Idet vi setter oss i bilen spør han om han ikke skal kjøre oss tulbake til Panama city etter vi er ferdig. Etter litt fram og tilbake konkluderer vi med at selv om det kanskje koster litt mer, er det jo greit å spare litt tid og komme oss direkte til hotellet. Trodde vi. MEN, da han kommer å hente oss er bilen han egentlig skal kjøre fremdeles hos mekanikeren. Han ringer og kjefter masse og sier masse "motherfucker" (Cecilie kommer godt overens med han med andre ord). Vi kjører ikke til Panama city vi kjører inn i Colon, venter 15 minutt og kan endelig bytte bil. Da finner han ut at han ikke vil ha tid til å kjøre oss hjem først, men at han må på flyplassen å hente en mann først. Vi finner ut at vi faktisk ikke gidder å diskutere, og blir med. 2,5 time etter og en tur i 180 km/t på motorveien er vi endelig framme og finner i ut at vi allefall har vært med på et sosialt eksperiment.





Vi drar til flyplassen, klar for Rio og ferdig med Panama og SentralAmerika. Helt til de roper opp over høytaleren om noen har lyst å bli igjen i bytte mot 5-stjernes hotell, fullpensjon og 400 dollar i reisesjekk. Cecilie sier til Trine "LØP!" og Trine er snill og gjør det og vi får lov å bli igjen. Vi ler litt for oss selv da vi kommer til å tenke på at personene som har fått setene våre også har fått flymaten vår (kaninmat). Da vi tilslutt kommer til hotellet finner vi raskt ut at vi ikke passer helt inn med haremsbukser og sandaler, men bryr oss svært lite om det.Vi løper rundt i rommet og hopper i senga - slik som man burde gjøre på luksushotell.




Siden sist
- Vi har vært svært overrasket over hvor flink vi har vært å la være å kjøpe ting på turen. Helt til vi fant ut vi ikke har vært innom butikker. Plutselig var vi innom et kjøpesenter og kom ut ganske mye fattigere og mange klær rikere. Siden Trine har mistet alle klærne sine er det OK med nye klær.